Det er særlig to forhold som det viktig å ta hensyn til når en frivillig organisasjon skal velge en ny styreleder og det er personens motivasjon for å bli organisasjonens leder og det er personens lederegenskaper.

Motivasjon for å bli organisasjonens leder

Det er flere forhold som påvirker en persons motivasjon i det daglige og vi vil her nevne to sentrale forhold som kan påvirke en persons motivasjon for å bli leder i en frivillig organisasjon:

1.Et ønske om å bli sett og å bli godt likt av andre mennesker

2.Et ønske om å bidra med sin kompetanse for en god sak

1.Et ønske om å bli sett og å bli godt likt av andre mennesker

Selvtillit er helt avgjørende for vår motivasjon i det daglige.

Hvis vi har møtt mye motstand og avvisning i livet, så er det lett å miste trua på seg sjøl. Vår motivasjon vil i en slik situasjon lett kunne ha til hensikt å bli godt likt av andre og vi har lett for å tilpasse oss andre for at de ikke skal avvise oss eller påføre oss ubehag på annen måte. En slik atferd er uheldig å ha med seg inn i et ledererverv fordi ledere kan ikke være avhengige av å bli godt likt av alle de andre i organisasjonen.

Hvis vi har mista trua på oss sjøl, så vil vi lett bli sårbare i samvær med andre og vi kan fort oppleve andres meninger som en trussel som undergraver våre meninger. I en slik situasjon så vil vi fort kunne ende opp med å gå til verbalt angrep på mennesker som mener det motsatte av oss sjøl og vi vil kjempe med nebb og klør for å overbevise de andre om at det er vi som har rett og at det er de andre som tar feil. En slik atferd er uheldig å ha med seg inn i et ledererverv fordi en leders fremste oppgave er å hente fram det beste i styremedlemmer og ansatte og å sørge for at deres kompetanse blir brukt på en hensiktsmessig måte i organisasjonenens arbeid.

Styreleder må av og til skjære igjennom og ta avgjørelser som kan provosere enkelte av styremedlemmene og da er det helt avgjørende at styreleder er en person som er i stand til å stå støtt i seg sjøl når det “stormer som verst”. Styreleder må i slike situasjoner være i stand til å ivareta alle de involverte og sørge for at alle blir sett og hørt. Hvis styreleder er avhengig av å bli godt likt av andre, så vil det være vanskelig å utføre et godt lederskap i slike situasjoner, for da vil det meste handle om å overleve selv og hindre at egne svakheter kommer tilsyne.

Fordelen med å ha en styreleder med god sjøltillit er at denne personen med stor sannsynlighet vil være motviert for å tilføre styremedlemmer og ansatte postitiv oppmerksomhet og personen vil ha overskudd til å se hva som må gjøres. Personen vil og ha tilstrekkelig med handlekraft for å iverksette de tiltak som må gjennomføres og personen vil være oppttatt av å følge opp de arbeidsoppgaver som er igangsatt. I tillegg vil vedkommende være motivert for å bli bedre kjent med styremedlemmenes kompetanse og utnytte denne kompetansen til organisasjonens beste, fremfor det å se på styremedlemmenes kompetanse som en trussel som kan sette styreleder i et dårlig lys på grunn av manglende kompetanse innenfor et bestemt område.

Ulempen med å ha en styreleder med dårlig sjøltillit er at denne personen vil bruke mye tid og krefter på å bli godt likt av de andre styremedlemmene og sjansen er stor for at styreleder vil unngå å ta nødvendige avgjørelser hvis det kan føre til motstand fra enkelte styremedlemmer. Mye vil handle om å “holde seg inne” med styremedlemmene og organisasjonen risikerer at den ikke får gjennomført de oppgavene som medlemmene og årsmøtet forventer at styret skal uføre i løpet av årsmøteperioden.

En annen utfordring som kan oppstå hvis styreleder har dårlig sjølvtillit det er at personen vil kunne bli så glad i den oppmerksomheten vedkommende får som leder at det kan bli vanskelig å gi slipp på denne rollen den dagen ledervervet opphører. Faren med dette er at mennesker som egentlig budre la andre slippe til heller velger å kjempe med nebb og klør for å beholde sin posisjon i organisasjonen. Dette kan fort føre til intern misnøye og organisasjonen vil på sikt kunne fungere dårlig og ende opp med redusert gjennomføringsevne og lav oppslutning blant medlemmer og øvrige tillitvalgte.

En tredje utfordring som kan oppstå hvis styreleder har dårlig sjøltillit det er at styreleder kan ha lett for å gå i forsvarsposisjon hvis enkelte styremedlemmer oppfatter virkeligheten annerledes enn styreleder. Det å oppleve at andre er uenige med oss kan være vanskelig for de av oss som har dårlig sjøltillit og i en slik situasjon så kan vår motivasjon ende opp med å bli at vi skal gjøre det vi kan for å “ta livet” av de andres argumenter for å opprettholde vår egen “trygghet” i den aktuelle situasjonenen.

En slik overlevelsesstrategi i fra styreleder sin side vil naturligvis hindre en hver fruktbar dialog og organisasjonen vil risikere å stagnere fordi styremedlemmer vil fort miste all sin motivasjon og gradvis bidra mindre og mindre i styrets felles arbeid. Motsatt så vil en styreleder med god sjøltillit kunne være med å skape en trygg atmosfære for alle som ønsker å delta i styret sine samtaler og resultatet vil gjerne være fruktbare samtaler som vil belyse aktuelle tema fra flere ulike synsvinkler og ende opp i gjennomtenkte og kloke beslutninger som er til organisasjonenes beste.

En fjerde utfordring som kan oppstå hvis styreleder har dårlig sjøltillit det er at den personen som er valgt først og fremst har søkt seg til dette vervet for å få makt for maktens skyld. Det finnes dessverre mennesker i vårt samfunn som har endt opp med å ville skaffe seg posisjoner som gir dem makt kun fordi de er glad i bestemme over andre. Det sier seg sjøl at en slik motivasjon er helt uegnet for å bli styreleder i en frivillig organisasjon hvor de aller fleste er ulønnet og bruker sin fritid for å få utført sine oppgaver. I en slik situasjon er det helt avgjørende å ha en leder som vil andre vel og som først og fremst har søkt seg til vervet som styreleder fordi vedkommende har et brennende ønske om å bidra på en positiv og konstruktiv måte i organisasjonens arbeid.

Interne maktkamper i frivillige organisasjoner kan langt på veg betraktes som ondartede kreftsvulster, de spiser gradvis opp livskraften vår og tar til slutt livet av oss. Et unngåelig resultat av slike interne maktkamper er at mesteparten av tiden til de frivillige går med til å håndtere interne uenigheter og lite tid går med til å jobbe for organisasjonens viktigste saker. Oppfølging av medlemmene i en slik situasjon blir nærmest å betrakte som en “ikke-sak” og dermed så åpnes det opp for at organisasjonen på sikt vil miste oppslutning og i verste fall kan det ende med at organisasjonen må legge ned sin virksomhet.

2.Et ønske om å bidra med sin kompetanse for en god sak

Dette er et godt utgangspunkt for å bli en god leder i en frivillig organisasjon.

I frivillige organisasjoner utføres det meste av arbeidet på fritiden og arbeidet er ofte ulønnet. I en slik situasjon så er det helt avgjørende at den som blir valgt til styreleder først og fremst er motivert av et ønske om å bidra inn i arbeidet for en god sak, uten å være avhengig av å bli sett eller å bli godt likt av de andre i organisasjonen. Den som blir valgt bør stå støtt i seg sjøl og vedkommende bør være god til å ta vare på andre mennesker og vedkommende bør være flink til å gi omsorg og oppmerksomhet til de som trenger det.

Motivasjonen for å bidra inn i organisasjonens arbeid bør i all hovedsak komme i fra personen sitt eget indre og ikke være styrt av et ønske om ytre belønninger. Styreleder bør tøyle sin egen egoisme og legge vekk sin egen grådighet og la organisasjonens og medlemmenes interesser komme i første rekke. Styreleder bør være i stand til å bli motivert av å se at andre klarer å bidra med det de gode på og styreleder bør være i stand til å uttrykke takknemlighet for det arbeidet som bli utført av andre i organisasjonen.

Ledere som brenner for organisasjonenes saker vil lett kunne hente fram den nødvendige motivasjonen i seg sjøl som kreves for å få gjennomført alle de arbeidsoppgavene som står på dagsorden. I tillegg vil det være helt avgjørende at den som velges til leder har tid til å delta i organisasjonens arbeid. Les gjerne mer om dette her: Valg av nye styremedlemmer

Lederegenskaper

Uavhengig av hvilken motivasjon en person har for å bli leder så er det viktig at personen har gode lederegenskaper. Dette er helt avgjørende for at for at organisasjonen skal fungere godt og det er særlig tre forhold som er viktige:

Evnen til å se helheten i enhver situasjon

I små frivillige organisasjoner så er det ofte kun et styre som leder organisasjonen i det daglige, og da gjerne på fritiden. I en slik situasjon så er det helt avgjørende at styreleder til enhver tid har god oversikt over alle de arbeidsoppgavene som skal utføres, både på kort og på lang sikt.

Evnen til å delegere oppgaver til rett person

Den viktigste arbeidsoppgaven til en styreleder det er å delegere arbeidoppgaver til medlemmer i styret og eventuelt andre bidragsytere. Og i denne sammenheng så er det helt avgjørende at styrets medlemmer har den kompetansen som er nødvendig for at styret skal klare å utføre de oppgavene som de er pålagt av årsmøtet. Se mer om rett kompetanse her.

Evnen til å følge opp de som har fått tildelt oppgaver

En styreleder må være flink til å følge opp alle de arbeidsoppgaver som styremedlemmene jobber med. Dette er viktig av særlig to grunner:

1.Saker må følges opp for at de skal bli utført i tide og på rett måte.

2.Styremedlemmens motivasjon vil øke hvis de opplever at styreleder følger dem opp underveis i arbeidet.

Alle de tre overnevnte forhold betinger at den som velges til styreleder har god ordenssans og evner å skape gode arbeidsrutiner, både for seg selv og for styremedlemmene. God oversikt, rett delegering og god oppfølging vil være nøkkelen til et godt samarbeid i styret og det vil føre til at styret får utført sine oppgaver på en effektiv måte i henhold til de retningslinjer som er gitt i vedtektene og i henhold til de vedtak som er fattet av årsmøtet, enten i inneværende år eller i tidligere år. God ledelse gir gode medspillere og et godt utført arbeid er til det beste for organisasjonen.